Hva venter henne i huset ?

Hun står helt stille i mørket, hører etter den minste lyd som kan komme fra huset. Det enste hun kan høre er egen pust og den rolige vinden som blåser igjennom den åpne ytterdøren. Hun stirrer opp den mørklagte trappeoppgangen som leder veien til svaret hun leter etter. Går varsomt bort til trappen, legger hånden sin på gelenderet, en knirkelyd som føles ut som det fyller huset med lyd kommer når hun legger vekten av foten sin på det første trappetrinnet. Hjerte begynner slå fortere, hun vet hun kan løpe opp til rommet men bare tanken får det til stoppe helt opp. Trappetrinn for trappetrinn føles ut som en uendelighet av stillhet og lyd. Når hun Går opp det siste trinnet, ser hun seg til høyre ned den mørkbelagte gangen til døren i enden. Lyden fra vinden er borte, eneste lyd som høres er hjerte som banker fortere og fortere for hvert skritt hun nærmer seg døren. Stirrer på dørhåndtaket som er den siste hindringen for svaret hun søker. Vrir sakte om dørhåndtaket, døren sklir rolig opp, Hun tar noen skritt inn i rommet før månelyset som skinner igjennom vinduet legger seg på ansiktet hennes mens hun stirrer inn. De lyse blå øynene som lyser opp det månelyset ikke dekker begynner glisne og fylles opp av tårer. Hennes små lepper skjelver mens tårene triller nedover de hvite kinnene sine. Tårene triller fortere og fortere og hele ansiket hennes begynner å skjelve av det hun ser. Det kommer ingen lyd, det er en urovekkende stille der hun nå står, ser utover rommet med de tårevåte øynene sine. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits